I Moss jobber vi med ombygging og utvidelse av en enebolig. Utgangspunktet er et fint og effektivt hus fra 60-tallet. I arbeid med eksisterende bygg er det alltid spennende å se hvilket utgangspunkt vi har å jobbe med. Kan vi finne intensjonene til arkitekten gjennom bygget som står der i dag og graving i arkiv?

I dette tilfellet har arkitekt MNAL B. Granly plassert huset godt på tomten og gitt rom for en stor sørvendt hage. Husets plan er opprinnelig godt løst og enkel å forstå. Oppholdsrom er plassert rundt en sentral trapp, hvor de største er mot hagen i sør og de minste mot gaten i nord. Denne ryddige intensjonen videreføres og forsterkes i skisseprosjektet vi nylig leverte.

I det leverte skisseprosjekt utvides huset med ca. 25 m2. Det gjør at den kommende familien får et soverom ekstra, større kjøkken og stue, et nytt bad og en ny loftstue. Utvendig videreføres byggets særegenheter.

Dette er et enderekkehus fra 60-tallet, tegnet av Hansson-Sørlie Arkitekter MNAL for Ullevålslegenes byggelag. Disse ligger i en enklave med lignende rekkehus fra samme tid opp mot Nordmarka. Prosjektet er tidstypisk med luftige allrom, og mindre soverom og sekundærrom. Planene er rasjonelle, men fulle av kvalitet. I tillegg er en gavlvegg murt fint i rød tegl.

I dette prosjektet jobber vi mest innvendig. Her er det fokus på gode, varige og naturlige materialer. Det jobbes med en nedtonet palett som står seg godt mot det som allerede finnes. Spesielt førende er den murte teglveggen, som gir retning til material- og fargevalg.

Prosjektet gjelder rehabilitering og ombygging av et enderekkehus fra 1960-tallet, og er delt inn i to faser. Vi har arbeidet tett med familien for å utvikle en løsning der prosjektet kan utvikle seg i takt med livets ulike faser. I prosjektet har vi funnet kvaliteter som forsterkes gjennom ombyggingen. Her får familien bedre fellesrom, bedre utsikt og bedre sol- og dagslysforhold.

Fase 1 består av mindre innvendige ombygginger, etablering av nye vinduer i en tidligere blind fasade, samt etterisolering av bygget.

Fase 2 omfatter et påbygg i én etasje over dagens flate tak.

Ved å utarbeide en helhetlig plan for begge fasene fra starten av, kan første byggetrinn gjennomføres på en god måte, med visshet om at arbeidene som gjøres nå ikke må rives eller endres når neste fase realiseres.

Bildet er fra et våningshus der ingenting har vært endret på flere tiår. Men når veggene åpnes, trer et familiekjøkken med spiseplass frem med utsyn i alle retninger mot Helgelandskysten. Det som tidligere var et enkelt brukskjøkken, blir nå en sosial samlingsplass.

Styret har tatt ansvar for å vurdere hvordan den felles bygningsmassen kan bidra til økt komfort i den enkelte leilighet.

Med unntak av takene har det vært lite vedlikehold siden byggene sto ferdige i 1998. Siden bygningene er relativt nye, har fokuset vært å unngå unødvendige inngrep og heller energieffektivisere i sammenheng med planlagt vedlikehold.

De foreslåtte tiltakene kombinerer planlagt
fasadevedlikehold med innsikt i hvor mye varme som går tapt gjennom ulike bygningsdeler. Alle leiligheter har allerede balansert ventilasjon, og eksisterende infrastruktur kan dermed utnyttes bedre ved å oppgradere det snart 30 år gamle ventilasjonsaggregatet.

Vi jobber nå med et skisseprosjekt for dette huset. Gjennom energirådgivningen ble vi godt kjent med bygget, og dette har gitt oss et solid grunnlag for videre arbeid. Målet er å optimalisere det eksisterende bygget ved å utnytte det som allerede er der på best mulig måte. En soveromsfløy og en fremtidig hybelleilighet etableres i en lite brukt kjelleretasje. I tillegg tegnes et plassbygget møbel i den luftige stuen, som deler rommet inn i flere funksjonelle soner.

Energirapporten viser at bygget har energimerke G med et forbruk på 305 kWh/m². Etter en oppgradering kan man potensielt oppnå energimerke A med et forbruk på 75 kWh/m².

En ung familie har nylig flyttet inn i et hus fra 1977, etter å ha bodd i en leilighet i Oslo. Huset har et bruksareal på 245 m², fordelt på en hovedetasje og en kjelleretasje. Familien ønsket å forstå hvor varmetapet oppstår, slik at de kan rehabilitere de rette bygningsdelene.

Energirapport viser dagens situasjon på energimerking E med 212kWh/m² og en mulig oppgradering på energimerking B med 95kWh/m².

Concordbygget er et næringsbygg i Førde, like utenfor sentrum. Bygget er tegnet av A38 arkitekter og sto ferdig i 1989. Arkitektonisk er det et godt eksempel fra sin tid. Det er i stor grad bygget med solide og varige materialer, og har et stort potensial til en lengre levetid.  Bruken var opprinnelig tiltenkt kompetansesenter og ingeniørhøgskole.

Arealet på 6200m2 er fordelt på to fløyer, forbundet av en sentral fløy. Fløy A består av tre etasjer, mens fløy B har to etasjer. Disse har vegger av sandwichelement i betong, samt dekker i betong. Den sentrale fløyen består av systemglass i både vegg og tak. Lite er gjort siden byggeår, all oppvarming er elektrisk. Vinduene er også fra byggeår. Tiltakene i denne rapporten går på varmekilde, ventilasjon, vinduer, vegger og belysning. 

Energirapport viser dagens situasjon på energimerking F med 250kWh/m² og en mulig oppgradering på energimerking B med 105kWh/m².

Energirådgivning for en kjedet enebolig i Oslo. Bygget fremstår i stor grad som originalt, og har blitt tatt vare på i årenes løp. Her har det derfor vært vikitg å kartlegge hva som har blitt gjort for å tilpasse foreslåtte tiltak godt. F.eks. har det blitt installert elektrisk varme i gulv i første etasje og alle vinduene har blitt byttet ut relativt nylig. Det har vi da tatt høyde for i energirådgivingen. Huset er en del av et boliganlegget Svendstuen, tegnet av Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor og er oppført på Byantikvarens gule liste. Dette har også bidratt til å foreslå mindre inngripende tiltak.

Dette prosjektet er et tre- og vevverksted på et gårdstun like øst for Korgen på Helgeland. Bygget oppfyller to roller. Den første er å være et funksjonelt og fint bruksbygg. Her skal det være plass til materialer, verktøy, sager, en vev og alt annet som hører med. Bygget er todelt, med et høyt og romslig verkstedsrom og en lagerdel i bakkant. Den andre rollen er at det fullfører et tun med gamle bygninger. Her står det sammen med et omlag to hundre år gammelt nordlandshus, et eldhus og et skøt. For oss har det vært viktig at verkstedets form og fasader forholder seg til de eksisterende byggene. Samtidig har det fått større vindusflater som alle er strategisk plasserte. Verkstedet ble bygget av byggherre og arkitektene i 2021.

Dette prosjektet er et skisseprosjekt av et tilbygg til en enebolig i Valnesfjord i Nordland. Tilbygget innholder primært et nytt kjøkken. Det nye kjøkkenet forlenges i en uteplass i sør, det forlenges ut i stua, der langbord kan dekkes til heldige gjester, og midnattsola kan skinne inn når middagen er over. Det gamle kjøkkenet og stua danner et fint romforløp med det nye kjøkkenet. Her lages det fine soner for den matglade familien og besøkende.

Sjøholt, dypt inne i Storfjorden, har lenge vært avhengig av sjøen for handel og mat. Med tiden utviklet stedet seg til en livlig destinasjon, der hotellet tiltrakk seg turister som søkte den norske villmarken. Men med moderne mobilitet kom også en motorvei gjennom det historiske sentrum – en utfordring, men også en mulighet. Som respons igangsatte kommunen en revitalisering, der Lykta ble en sentral del av initiativet.

Lykta ligger ytterst i tettstedet, plassert på en molo som skjermer havnen mot vestaværet. Her strekker fjorden seg uendelig, flankert av lagdelte fjellformasjoner. Prosjektet tok sikte på å integrere utsikten i utformingen, slik at opplevelsen av å være innendørs samtidig knyttes sterkt til omgivelsene.

Et sentralt prinsipp var bruken av lokale materialer. Et nærliggende sagbruk leverte fjellfuru. Massive planker på 50 mm x 370 mm formet strukturen, der L-formede søyler i rekkefølge skapte Lyktas karakteristiske rammeverk. Den enkle programstrukturen er sentrert rundt et samlingsrom med ildsted, hvor de roterte søylene rammer inn spesifikke utsikter. Lykta er et møte mellom lokale materialer, konstruksjon og en nær tilknytning til det store landskapet.

Se mer på Archdaily